
Gud, som tiden flyr. I dag, 23. april, er det 3 måneder siden vi dro fra kalde Norge! Tiden har gått kjempefort, og vi begynner så smått å tenke på hjemreisen, selv om det faktisk er to hele måneder igjen. Vi trives med sekken på ryggen!

Sigrid på Pelican Eyes.
Vi befinner oss fortsatt i San Juan del Sur. Ble nettopp enige om at vi blir her noen dager ekstra for å lære å surfe. Det er mye billigere å surfe her enn i Costa Rica, så da gjør vi det like så godt her til lands.
Vi bodde første natta på et hostell ved navn Pacha Mama. Da vi skulle legge oss om kvelden, fant vi fort ut at denne natten kom til å bli lang. Jeg, Alex, hadde nemlig ikke noe vifte mot senga mi, og med hele 25 varmegrader om natta kan man tenke seg hvordan det føles. Midt på natta våkner vi opp av et brak. Det viser seg nemlig at ene fyren vi deler rom med var så dritings at han hadde falt ned fra toppetasjen av køyesenga. Dette resulterte i snakking i over en time med dama under... En time etter det igjen, kom de andre hjem (en gutt og en jente). De fant fort tonen, og bestemte seg for å dele seng. Og jada, hompibompi under senga til Alex, jippi. Morgenen etter våkner jeg, nok en gang, av hasj-lukt over hele rommet. Da var det fullt røyke-party utpå hverandaen på rommet vårt. 15 minutter etter denne episoden dro jeg med meg både sekken og Sigrid til hostellet lengre opp i gata. Makan!


I dag har vi chillet på et hotell som heter Pelican Eyes. Nydelig hotell som ligger oppi åsen 3 minutter gange fra vårt nye hostell, Casa Oro. I morgen blir det surf. Vi skal bli med surfe-duden som jobber for hostellet vårt ut på sjøen i 5 timer. Vi gleder oss stort!

Alex sparer penger, og lager ny shorts av buksa si.

Sigrid ved havna. Nydelig dag!

Byen San Juan.